© 2016, HAUGALAND DYREKLINIKK           

  • Facebook Social Icon

Nyheter & tips

FORBERED HUNDEN DIN PÅ NYTTÅRSAFTEN!

Nå er det snart den tiden på året igjen, men ikke alle gleder seg!  Lydfobi er den vanligste fobien hos hund, og mange hunder er redde for smell fra raketter på nyttårsaften. Graden av angst kan varier fra de som bare er litt mer vaktsomme enn normalt, til de som har høy grad av fobi og derfor ikke fungerer normalt flere dager før og etter nyttårsaften. For mange hunder blir frykten større for hvert år, dessverre kan angsten etterhvert generaliseres til å gjelde også andre høye lyder. Dette kan gi store problemer for hunden hele året

 

Hvordan kan jeg oppdage at hunden eller katten min er stresset?

Hunder vil ofte vandre hvileløst rundt. De kan begynne å skjelve, slutte å spise og/eller vil ikke ha godbiter. Det kan også være lurt å se etter de små, dempende signalene hos din hund, for eksempel slikking rundt munn, bjeffing, piping, pesing eller ulelyder.

Katter viser gjerne ikke like tydelig at de er stresset. De vil ofte heller gjemmer seg og kanskje legger ørene flat/bakover. Noen vil også søke opp i høyden for beskyttelse. Enkelte katter kan begynne å tisse inne, eller tisse utenfor kassen sin.

Råd til hvordan hjelpe hunden din

Før nyttårsaften:

  • Det kan være lurt å lufte/mosjonere hunden godt før trening.

  • Tren på gradvis tilvenning av høye lyder som skudd, torden og fyrverkeri. Det kan være en fordel å gjøre en aktivitet som hunden synes er morsomt samtidig som dere hører på lydene. Eksempler kan være å leke med favorittleken eller trene på øvelser hunden kan, så den ikke er fokusert på lyden. Du kan finne mange lydfilmer på YouTube – for eksempel denne Calm Pet Volume 1 eller spille av lignenede på Spotify. Dersom du har mulighet koble gjerne til lydanlegg for best mulig simulering av lyd.

  • Lag en rolig liggeplass, der dyret er skjermet for lyd og lys. Dyret må forbinde denne plassen med noe positivt. Tren på at hunden blir vant til stedet og forbinder dette med ro og trygghet i forkant av nyttårsaften.

  • Ha gjerne en hylle eller et skap, med ei god pute el som katten kan legge seg oppå.

  • Adaptil til hund og Feliway til katt er produkter som skiller ut beroligende feromoner som vil hjelpe hunden og katten din til å føle seg mer avslappet og trygg. Adaptil finnes som halsbånd, spray og diffuser til å sette i stikkontakten. Feliway som diffuser og spray.  Produktene bør tas i bruk 2 til 3 uker før nyttår. Dersom man bruker diffuser settes den i en stikkontakt i nærheten av hundens eller kattens «gjemmested» eller soveplass. Adaptil/Feliway -produktene har ingen sløvende eller bedøvende effekt. 

  • Thundershirt er et produkt som er dokumentert å gi hunden en trygghetsfølelse i stressende situasjoner. Start bruk av Thundershirt en uke i forveien. I den første uken skal hunden tilvennes bruk. Start med å ha den på i korte perioder på 5-10 minutter.

  • Aptus Relax er et relativt nytt fôrtilskudd, til både hund og katt, som skal gi en følelse av trygghet og harmoni. Bør gis ca 30 minutter før ønsket effekt, og kan brukes daglig etter behov. Dosen kan dobles ift pakningsvedlegg.
     

Reseptbelagte medisiner

Det beste for dyret er å prøve å unngå medisinering, men for noen er det nødvendig.

Alle dyr som skal få reseptbelagte medisiner hos oss for å redusere stress, skal ha vært inne til en helseundersøkelse i løpet av det siste året.

  • Hunder: Til hund er det registrert en munngele (Sileo), som lindrer akutt engstelse og redsel utløst av lyd.

  • Katter: Det er ingen medisiner registrert til katt for bruk til nyttårsaften.

 

Under selve feiringen:

  • Gå en god tur med hunden tidlig på dagen, velg et område hvor dere ikke overraskes av tidlige raketter. Bruk bånd slik at hunden ikke kan stikke av om den plutselig blir skremt. Legg gjerne inn litt mental trening. Vi har flere forskjellige aktivitetsleker til hund på klinikken

  • Gi mat i god tid før rakettene starter. En sliten og mett hund vil være mye roligere enn en sulten hund.

  • Når fyrverkeriet begynner følger du hunden til gjemmestedet sitt, og oppmuntrer den til å bli der.

  • Lukk vinduer og dører for å maskere lyden best mulig. Vær sammen med hunden din mens det smeller som mest, gi gjerne godbiter underveis.

  • Lek gjerne med hunden om den vil, for å holde den i så positivt humør som mulig.

  • Høye lyder utenfra kan til dels maskeres ved å sette på musikk med ikke alt for høy lyd

  • Ikke bli sint eller irritert på hunden din hvis den blir engstelig, det vil bare gjøre den reddere

  • La gjerne hunden din være sammen med en annen hund som ikke er redd, dersom dette er mulig.

 

Vi ønsker dere en fredfull jul og et strålende godt nyttår!!

NY VAKTORDNING FOR SMÅDYR PÅ HAUGALANDET

Vi er kjempeglade for å kunne fortelle at nå er det offisielt! Det som vi har jobbet mange måneder på å få til. Nå har vi fått en egen vaktordning for smådyr på Haugalandet. Vakten er et samarbeid mellom 5 av klinikkene i området og de fleste kommunene i distriktet vårt. Dette sikrer at våre beste venner får den hjelpen de trenger om uhellet skulle være ute.

Vi ber om hjelp til å dele det nye nummeret for smådyr. Det gamle vaktnummeret vil fremdeles være i drift men gjelder nå for produksjonsdyr og hest.

 

Nytt nummer er 820 90 020

Hør mer om det nye vaktordningen på radio 102

 

VI ØNSKER ALLE EN FRISK OG GOD DAG! 

HVORDAN TA VARE PÅ KATTEN DIN I VINTERKULDEN

Nå er vinteren her for fullt! Selv om mange Katter har en stor pels så betyr ikke det at de tåler kulde godt. Hvor mye kulde og hvor lenge en katt kan være ute varierer med mange faktorer. For eksempel vil en ung katt tåle kulde bedre enn en gammel katt og en stor katt bedre enn en liten katt.

 

Katter kan over tid venne seg til å tolerere kulde bedre og bedre, blant annet ved å få en tykkere pels, men dette tar tid og på våre kanter kommer ofte snø og kulde over kortere perioder. Katter er av natur nysgjerrige og de fleste ønsker seg en tur ut selv om det er kaldt ute. Det er helt ok så lenge de har mulighet til å søke ly om de trenger det. Selv en arbeidsdag eller en natt kan være for lenge om kulden er streng. Da kan det være lurt å sørge for at pus har et sted den kan gå inn. Det kan være en garasje eller et vaskerom. En lur løsning er å installere kattedør.

 

Snakk med personalet i butikken vår om dette, vi forhandler smarte kattedører som virker på microchipen sånn at bare din(e) katter kan gå inn og ut. Selv om katten har tilgang til et uthus eller garasje er det viktig med en tørr og trekkfri hvileplass. Høy eller halm sammen med et teppe inne i en kasse kan gi godt ly til kalde puser. Skift underlaget i liggekassen ofte og vær sikker på at det holder seg tørt og reint.

 

Selv om store deler av kattens kropp er dekket av pels er det områder som er mer utsatt enn andre for forfrysninger. Dette gjelder kroppsdeler som sticker ut som ører ,nese , poter etc. sjekk katten din ofte og ikke nøl med å kontakte klinikken om noe ikke er som det skal. Mange katter får infeksjoner I vinterkulden, bade lungebetennelse og urinveisinfeksjon er noe vi ser mer av når det er kaldt. Symptomer på dette kan være mange, men dersom katten slutter å spise eller er mer intaktiv enn den pleier, kan det være et tegn på sykdom. Kontakt da alltid veterinær.

Katter som pleier å gjøre fra seg ute kan godt få en boks med kattesand inne, så har den valget om å slippe å gå ut i kulden.

Husk også på at katten har et større energibehov når det er kaldt. Mer av kaloriene fra maten går med på å holde varmen og katten bør til enhver tid har tilgang på at for av god kvalitet. Husk også på vanntilgang og at vann som står ute kan fryse. Vi anbefaler ikke vann -og matskåler av metall da dette kan gi forfrysninger/skader på munn og tunge.

Hvis katten ikke finner ly hjemme så kan den søke etter varme hos naboer og andre. Det er ekstra lurt at katten er chipet /market på denne årstiden, da vil det være lettere å få Pus hjem til riktig eier om den skulle lure seg bort.

 

Nyt vinteren, vi håper på en frisk og aktiv tid for dere alle!

HVORDAN TA VARE PÅ HUNDEN DIN I VINTERKULDEN

De fleste hunder elsker å leke og base i snøen og det vakre landskapet og lyset som kommer med snøen inviterer til lange turer og mye kos ute.

Det er vi glade for og anbefaler alle bade to og firbeinte å kose seg med snøen mens vi har den. Noen forholdsregler kan det likevel være lurt å ta.

Hunder av medium eller stor størrele med litt pels trenger ikke ekstra beskyttelse mot kulden. Men merk at dette gjelder så lenge hunden er i aktivitet. Dersom man stopper for en lengre prat med naboen eller setter fra seg hunden ute i band for en periode f eks på butikken ( dette anbefales ikke uansett) kan hunden fort bli kaldt.

 

Kuldetoleranse henger sammen med størrelse , ikke bare lengden på pelsen. Små hunder har større overflate-vekt ratio  enn store hunder og har dermed større varmetap. Alle hunder under 10 kg kroppsvekt bør ha dekken/genser på ved lengre turer ut når det  er kaldt.

Husk at utstikkende kroppsdeler som ører , nese , poter og testikler/penis på hannhunder kan lett få frostskader.

 

Potene er spesielt utsatte og særlig i tettbygde strøk og dersom man går på veier der det saltes, så krever poten litt ekstra pleie. Pass på å skylle poter med en gang turen er ferdig og å tørke godt mellom potene etterpå. En god potevoks eller eventuelt sinksalve er å anbefale for å forebygge vonde sprekker eller infeksjoner. Spesielt dersom det er skareføre og / eller is som kan ha skarpe kanter  som skader poten. Potesokker er veldig bra å ha for lengre turer. Snakk med oss på klinikken, vi har gode produkter for pleie av poter nå på vinteren.

 

Hunder med lang pels kan få store kladder med snø under buken som kan bli svært smertefullt om det ligger inn mot bar hud. Hvis dette skjer kan disse tines ved å ta hunden i dusken og dusje forsiktig med lunkent vann. Vannet må ikke være varmt da det kan føre til for store temperaturforskjeller og ytterligere skade på huden. Det kan være lurt å ha på dekken for å unngå dette, selv om hunden ikke er så utsatt for å fryse. Det kan være lurt å trimme pels mellom tær og poter for å unngå kladder.

Gamle hunder og svært unge valper bør ha begrenset aktivitet utendørs om det er minusgrader. Dersom det er kaldere enn minus 10 gjelder dette for alle. Lungebetennelser og urinveisinfeksjoner er lidelser som vi ser mer av når det er kaldt.

Det er kjekt å ta seg ut på skitur med sin beste venn og vi anbefaler alle å nyte denne fantastiske tiden mens vi har den, men husk på at stålkanter på ski og ikke minst skistaver fort kan skade din firbeinte venn.

Energibehovet til hunden øker når det er kaldt, så det kan være lurt å ta med litt ekstra på lengre turer, og vi anbefaler også et ekstra sitteunderlag til hunden når man tar pause så den kan ligge godt og ikke rett på snøen. Husk også drikke til hunden da naturlige drikkekilder kan være tilfrosset.

 

Nyt denne fantastiske tiden og ta godt vare på den firbeinte, vil bare til slutt anbefale refeks bade på mennesker og hunden.nd når man ferdes ut på vinterkveldene.

FÅTT DEG HUNDEVALP? HER ER EN HUSKELISTE

Huskeliste etter du har fått valpen:

  • 2 mnd – evt vaksine hos oppdretter, idmerking hos oppdretter og ormekur

  • 3 mnd – vaksine med DHPPi, evt id-merking og ormekur

  • 6 mnd – helsesjekk på klinikken (ingen vaksine gis) og avføringsprøve-sjekk for orm

  • 12 mnd – HD (på mellomstore raser) og AD (på de raser det kreves) og vaksine

  • 18 mnd – HD røntgen på store raser

VAKSINER

Hund

I Norge er det vanlig å vaksinere hundene sine mot parvovirus, valpesyke, smittsom leverbetennelse og kennelhoste. Flere av disse virusene kan gi alvorlige smittsomme sykdommer, som i verste fall kan gi livstruende sykdom og død hos hunden.

Det anbefales fullvaksinering av valpene når de er ca 8 uker gamle. Selv om mor til valpene er vaksinert, er det usikkert hvor mye antistoffer hver enkelt valp har fått gjennom mor.

Når valpen er 3 måneder gammel, og 1 år gammel bør den fullvaksineres på nytt. Videre anbefales årlig vaksine for å være beskyttet mot de vanligste smittsomme sykdommene hos hund i Norge.

Rabies

Rabies finnes ikke i Norge, så denne vaksinen gis kun til dyr som skal ut av landet. For alle land bortsett fra Sverige, må man vaksinere mot rabies. Dette kan gjøres tidligst ved 12 ukers alder. Ny vaksine gis etter 12 mnd. Etter dette kan man gi vaksine hvert tredje år.

Leptospirose

Leptospirose forekommer hos husdyr, ville dyr og mennesker over hele verden, men er vanligst i land med tropisk og temperert klima. Sykdommen er sjelden i Norge, men kan smitte til menneske.

Økt reisevirksomhet har ført til at denne sykdommen er blitt mer aktuell i Norge, spesielt hos importerte hunder. I den senere tid har også innenlands smitte av hund blitt påvist.

Dersom man planlegger ferieopphold med hund i Sør- eller Øst-Europa, anbefales vaksina-sjon mot leptospirose.

Vaksineres 2 ganger med 1 måneds mellomrom. Revaksineres hver 6.-12. måned.

Herpes

Herpes forekommer i kenneler over store deler av verden. I familier med enkeltdyr er det mindre sannsynlig å finne hundens herpesvirus. Voksne hunder blir som regel ikke syke av viruset, men de kan bære smitten med seg. Hos drektige tisper kan viruset i sjeldne tilfeller føre til aborter, dødfødte eller svake valper. Noen oppdrettere vaksinerer tispene mot Herpes for å forebygge dødelighet og skade hos valpene. Tispa skal da vaksineres 2 ganger i drektigheten. 1. vaksine gis i perioden fra løpetidens 1. dag til senest 10 dager etter antatt paringsdato. 2. vaksine gis 1-2 uker før valping. Revaksineres ved hver drektighet etter samme skjema.

 

Katt:

I Norge er det vanlig å vaksinere kattene sine mot kattepest, katteinfluensa og chlamydia. Kattungene bør vaksineres ved 12 ukers og 16 ukers alder.

Kattepest

Er relativt vanlig i Norge. Viruset smitter både ved direkte kontakt mellom katter og indirekte via forurensende matskåler og liggeplasser. Sykdommen er spesielt farlig for kattunger, men også voksne og eldre katter kan bli syke. Symptomene er feber, slapphet, tap av matlyst, oppkast og diaré. Sykdommen kan være dødelig. Infeksjon hos drektige katter kan føre til fosterdød eller misdannelser.

Smittsom luftveisinfeksjon – ”katteinfluensa”

smitter ved kontakt mellom dyr, og sykdom ses oftest der mange dyr er samlet på et sted, som for eksempel i katterier og dyrepensjonat. Når katten smittes, vil virus infisere nesehule og luftrør. Dette forårsaker kraftige forkjølelsessymptomer med hoste, neseflod, rennende øyne og feber som kan vare i 10-20 dager. Sykdommen er sjelden dødelig. I noen tilfeller oppstår det komplikasjoner med lungebetennelse som må behandles med antibiotika.

Smittsom øyekatarr (clamydia)

Sykdommen forårsakes av en spesiell bakterie. Bakteriene smitter ved direkte kontakt mellom katter, og sykdom ses oftest der mange dyr er samlet på et sted. Forårsaker betennelse i øyet og gir røde, hovne og rennende øyne. Lette forkjølelsessymptomer er heller ikke uvanlig. Sykdommen er langvarig og plagsom for katten. Den er ikke dødelig, men fører til mistrivsel og kan gi nedsatt syn.

ORMEKUR

Innvollsorm

Ormekur til hund og katt er nå på resept. Dette er for å unngå resistensutvikling og feil- og overbehandling.

Vi anbefaler å levere en avføringsprøve en gang i året, f.eks. samtidig med årlig helsesjekk og vaksine.

 

Vi gjør en analyse for ormeegg i vårt laboratorium og har svaret samme dag. På denne måten vil man få riktig ormekur ut fra eventuelle funn, og unngår unødvendig behandling.

Kom innom å få en spesial container for oppsamling av avføring. Analysen betales samtidig med utdeling av container.

 

Voksne hunder blir sjelden smittet av innvollsorm, og behandling anbefales derfor kun ved påvist egg i avføringen. Hos valper og unghunder i oppdretts- og kennelmiljøer er smittepresset større og rutinemessig parasittbehandling kan være aktuelt her.

Valper bør behandles før de forlater oppdretter. Første behandling bør skje i løpet av andre leveuke og deretter, avhengig av preparat, hver fjortende dag (pyrantel) eller hver fjerde uke (ivomctin, fenbendazol) til og med 12. leveuke. Tispen behandles samtidig med valpene. For å unngå smitte fra drektig tispe til fosteret, kan mor behandles etter dag 40 i drektigheten.

Unghunder behandles når de er ca 6 måneder gamle, deretter kun når parasitter er påvist.

Ormebehandling hos katt

Spolorm antas å være relativt vanlig hos utekatt og spesielt hos unge katter. Smitte fra morsmelk til kattunger er vanlig. Behandling av voksne innekatter utføres kun etter påvist infeksjon, mens utekatter behandles ved mistanke om infeksjon.

 

Kattunger etter utekatt bør behandles første gang innen tre ukers alder og deretter, avhengig av preparat, hver fjortende dag eller hver fjerde uke til og med 12. leveuke.

 

Kattemoren behandles samtidig med kattungene. Rutinemessig behandling kan være aktuelt i miljøer med stort smittepress, for eksempel i katterier. I slike situasjoner bør behandlingsprogram utarbeides i samråd mellom veterinær og oppdretter.

Bendelorm antas å være vanlig hos utekatter med tilgang på infiserte mellomverter. Utekatter bør behandles flere ganger årlig eventuelt med et kombinasjonspreparat som virker mot både spolorm og bendelorm.

 

Vi anbefaler ormekur til utekatter som jakter og spiser byttet ca 4 ganger i året. Ormekur til katt kan man få både som tabletter og spot-on. Katter som ikke er kjente jegere eller ikke spiser byttet behandles kun ved påvist smitte.

REISE MED HUND / KATT / ILDER TIL NORGE FRA ANNET LAND

Det er alltid eier sitt ansvar å se til at alt er i orden når kjæledyret tas med på ferie. Utfyllende informasjon finnes på Mattilsynet sine hjemmesider.

Generelle krav

  • Alder - Hunden må være eldre enn 3 måneder

  • Pass - Hunden må ha et gyldig pass som kjøpes og fylles ut hos veterinær.

  • ID- merke - Hunden må være merket med mikrochip før passet kan skrives ut. NB! Mikrochipen kan en sjelden gang slutte å virke, de kan flytte på seg eller falle ut. Det anbefales å ta en tur innom veterinær før avreise, for å påse at chip og pass er i orden før en reiser

  • Ormekur. OBS! nye regler 1. januar 2017 ble krav til behandling av hunder som skal være med på utenlandsreiser endret. Det er ikke lenger mulig å engangs-behandle hunder mot revens dvergbendelorm i Norge før korte turer til utlandet.

  • Hunden må behandles mot revens dvergbendelorm i avreiselandet 24-120 timer før innreise til Norge. Må behandles og stemples i passet av veterinær i det landet den befinner seg i før den kommer til Norge.

  • Rabies vaksineGjelder alle land unntatt Sverige. Må gis minst 21 dager før innreise til Norge. Hunden må ha gyldig pass og være ID- merket før Rabiesvaksinen kan gis. NB! Enkelte land utenfor EU, bla Tyrkia, kreves det blodprøve som viser at rabiesvaksinen virker som den skal. Blodprøven skal tas minst 30 dager etter at dyret ble vaksinert. Resultatet av blodprøven skal dokumenteres i passet.

KJÆLEDYR OG JULEFEIRING

Uvanlig mat, Store måltider

Julefeiringen betyr mye god mat og søtsaker. Som hundeeier er det imidlertid viktig å huske på at din hund ikke nødvendigvis har godt av å få servert julemat. Sterk og fet julemat kan lett gi ustabil fordøyelse og diaré, mens spisse beinbiter kan gi alvorlige forstoppelser og tarmskader.  Hunder som plutselig får store fettrike måltider er utsatt for å få betennelse i bukspyttkjertelen, også kalt pankreatitt. Dette er en lidelse vi ser mye av rundt juletider, da hunden plutselig har fått tilgang på en god ribbemiddag. Gi derfor ditt kjæledyr det vanlige fôret eller man kan få kjøpt flere varianter av godbiter til hund hos veterinæren eller i dyrebutikken dersom man ønsker å gi hunden noe ekstra i forbindelse med julen.

Her på Vestlandet spiser mange pinnekjøtt, og det salte og/eller røykte kjøttet er tøft å fordøye for hundemager. I tillegg er det ikke uvanlig at kjæledyret sniker seg ut I bosset og smugspiser av restene så være obs på lange spisse beinbiter av fåreribbe som lett kan sette seg fast I en hundemage.

Kalkunkjøtt har også vist seg å kunne føre til pankratitt/bukspytttkjertelbetennelse hos hunder, så selv om dette er et lyst og relativt fettfattig kjøtt så er det lurt å holde hunden unna. Selve kjøttet kan føre til problemer her altså, ikke bare beina.

 

 

Vanlige forgiftninger i julen

Sjokolade: Den forgiftningen vi ser mest av I julen er definitivt sjokolade. Sjokolade inneholder stoffet Teobromin som ikke kjæledyrene våre klarer å bryte ned I leveren slik som vi gjør. Mørk sjokolade inneholder mye mer Teobromin enn lys sjokolade. Dersom hunden din har fått I seg sjokolade så prøve å beregne mengden den har fått I seg. Ring ALLTID dyrlegen og hør om hunden bør sjekkes, det er nemlig store variasjoner I hvor mye dyrene tåler.

 

Druer/rosiner: I julen star det gjerne bugnende fruktfat fremme. Druer og særlig rosiner kan inneholde spor av giftstoffer fra en sopp på overflaten. Selv små doser av denne giften kan gi alvorlig nyreskade. Ring ALLTID  veterinær om hunden har fått I seg rosiner.

 

Macademianøtter: Hunder kan få oppkast, feber og diare av å spise Macademianøtter. Som oftest går disse symptomene over av seg selv etter 24-48 timer men det er alltid tryggest å kontakte veterinær.

Gjærdeig:I julestria har man det kanskje travel og det er fort gjort å sette et brett med boller eller lussekatter på en krakk eller benk til heving. Vips så hadde Fido forsynt seg av herlighetene. Gjærdeig eser opp og danner faktisk alkohol under gjæringen. Dette fører naturligvis til skikkelig ubehag og mageknip men hunden tåler lite alkohol så de kan også få symptomer på å være skikkelig beruset.

 

 

Blomster: Mange av de potteplantene vi liker å ha inne til jul  er giftige for hunder og katter hvis de skulle få dem i seg. Hvis hunden din har fått i seg bestemte planter kan den bli syk, ja til og med så syk at det står om livet. Vær oppmerksom på om dyret får noen symptomer.

Amaryllis, Hyacinth, Julestjerne og Misteltein er blant de vanligste giftige juleplantene , de fleste av disse gir kun lette symptomer som brekninger, ubehag og diare, men kan også føre til allergiske reaksjoner med opphvoning I tunge og svelg, så ring alltid til veterinær om hunden eller katten din har fått I seg noe sånt.

 

Fremmedlegemer

Mange katter og hunder liker å leke med innpakningspapir og gavebånd, men er det egentlig så lurt? Hva om de spiser dette?

Katter har en tendens til å elske gavebånd og gummi-gjenstander. Dersom disse svelges kan de gi store problemer med fordøyelsen, og det er ikke sjelden at vi må åpne disse dyrene fordi gavebåndet har satt seg fast i tarmen. Dette kan ofte få fatalt utfall. Ellers hekter disse båndene seg ofte opp rundt tungerota og blir liggende bak i svelget og irritere. Katten vil da vise sterkt ubehag fra halsen ved å hoste og brekke seg.  Gaver, leker og julepynt kan også sette seg fast I kjæledyrenes mager. Til og med barnåler fra juletreet er det noen hunden som spiser. Store mengder kan hope seg opp I tarmen og gi forstoppelse. Så vær nøye med å støvsuge under juletreet.

Please reload